Tema: Organisering av arbeidet

Her skal dere diskutere påstander om arbeidsmiljø. Kjenner dere igjen utfordringen hos dere? Diskusjonene skal hjelpe dere å se hva dere bør jobbe videre med, når dere i neste steg skal velge og legge til bevaringsområder og forbedringsområder.

Her er noen tips til hvordan dere kan gjøre det:

Velg en gruppeleder som noterer underveis
Bli enige om hvordan dere skal bruke tiden
Dere kan …
- diskutere alle påstandene
- velge ut de påstandene som er mest relevante for dere, og hoppe over dem som ikke er relevante
Skap gode diskusjoner
Lytt til hverandre, og la alle komme til orde og si sine meninger. Ha respekt for at andre kan ha andre meninger og tanker enn deg.
Vær konkret og bruk eksempler
Vær så konkret som mulig når dere diskuterer, og kom gjerne med eksempler fra egen arbeidshverdag.
Snakk om det dere kan gjøre noe med
Ikke bruk for mye tid på ting det ikke er mulig å gjøre noe med.

Diskuter om dere kjenner dere igjen i følgende påstander:

Møteplasser og medvirkning

Det kan være utfordrende å samle alle de ansatte eller sette av nok tid til å dele informasjon, diskutere utfordringer i arbeidet og finne gode løsninger sammen.
Vi snakker sammen om arbeidsmiljøet og det som er viktig for oss å følge opp i det daglige arbeidet. Vi kan bli bedre på å snakke om andre forhold i arbeidsmiljøet som påvirker helsa vår, som for eksempel emosjonelle belastninger. Det ville styrket det forebyggende arbeidet.

Støtte og anerkjennelse

Det hender at lederen vår er travel eller lite tilgjengelig, og vi har ikke alltid mulighet til å få støtte, hjelp og nødvendige avklaringer i arbeidet.
Vi står på i jobben vår, men får ikke alltid tilstrekkelig anerkjennelse for innsatsen.

Krav og forventninger

Vi føler oss ofte dratt i ulike retninger. Det hender for eksempel at brukere og pårørende ønsker mer av oss enn vi har mulighet til å gi, eller mer enn det som er bestemt på forhånd.
I jobben vår er det høye krav og forventninger til oss. Samtidig kan vi oppleve at det er liten mulighet til å bestemme arbeidstempo og pauser eller hvordan og når jobben skal utføres. Vi har ikke alltid mulighet til å påvirke beslutninger som har betydning for arbeidet vårt.
Noen ganger må vi gjøre ting som vi mener burde vært annerledes. Det kan for eksempel være at vi ikke har nok ressurser til å gjøre oppgavene slik vi ønsker, eller at det er lagt føringer for hvordan ting skal gjøres, uten at vi er enige i de faglige vurderingene.

Alenearbeid

I jobben vår er det mye alenearbeid hjemme hos brukerne. Vi har ikke vurdert risikoen ved å jobbe alene, og vi har ikke snakket nok om hvordan det påvirker helsa og sikkerheten vår.
Vi har ikke snakket om hva vi skal gjøre, og hvem vi kan kontakte hvis vi trenger øyeblikkelig hjelp i løpet av arbeidsdagen.
Det hender at vi er alene i situasjoner der vi burde vært flere, både med tanke på sikkerhet knyttet til å håndtere utagerende brukere, tunge løft, eller når vi har behov for faglig sparring i eller etter utfordrende situasjoner.

Planlegging av arbeidet

Praktiske hensyn blir ofte ikke tatt med i planleggingen av arbeidet vårt. Det kan for eksempel dreie seg om tid til å plukke opp hjelpemidler og komme seg til og fra brukernes bolig, muligheter for parkering eller behov for pauser. Dårlig planlegging kan føre til at vi må dra fra brukeren før vi har gjort oss ferdige eller at vi ikke har det utstyret vi trenger til riktig tidspunkt.
Det er utfordrende å planlegge arbeidet godt fordi brukerens behov og hjemmet hvor arbeidet skal utføres, er for dårlig kartlagt. Dette kan for eksempel føre til at vi får for lite tid til oppgavene, ikke har nødvendige hjelpemidler eller plass til å bruke dem, eller at vi ikke har tilstrekkelig bemanning med tanke på risikoen for vold og trusler.
Det hender at vi ikke har fordelt arbeidsoppgavene på en god måte. Vi har heller ikke snakket nok om hvordan vi kan organisere arbeidet best mulig.
Arbeidsdagen vår kan være uforutsigbar, og vi vet ikke hvordan dagen blir. Det hender for eksempel at vi må bruke lengre tid hjemme hos brukerne, eller at det skjer noe som gjør at vi må prioritere annerledes. Vær og føre, sykefravær og mangel på personell med erfaring og kompetanse påvirker også arbeidsdagen.

Opplæring og øvelse

Det hender at vi gjør arbeidsoppgaver uten at vi har fått nødvendig opplæring og øvelse.
Mangel på nødvendig opplæring og kompetanse kan føre til uheldige belastninger for oss ansatte. Det kan for eksempel føre til at vi blir utrygge i krevende situasjoner med brukere, eller at det blir mer tidspress fordi vi ikke har organisert arbeidet godt nok.

Å melde fra

Vi har et system for å komme med forbedringsforslag og melde ifra om avvik og uønskede hendelser, men vi bruker det for lite eller først når ting har blitt alvorlig. Det kan for eksempel skyldes at vi ikke er sikre på hva vi skal melde ifra om, at det er vanskelig å si ifra om ting som ikke er greit, at vi ikke har tid til å gjøre det, eller at vi er usikre på hvordan meldingene blir fulgt opp. Det hender også at vi ikke melder ifra fordi vi tenker at hendelsen er noe vi bare må «tåle i jobben», eller fordi vi opplever at det ikke nytter å melde ifra.

Verneombud

Verneombudsordningen kunne fungert enda bedre på vår arbeidsplass. Det kan for eksempel handle om at verneombudene ikke har fått tilstrekkelig opplæring, eller at det ikke settes av tid til verneombudsarbeid. Det kan også handle om at de ansatte ikke vet hva de kan bruke verneombudet til, eller at vi ikke har godt nok samarbeid mellom verneombud og ledelse.

Eget arbeidsmiljø og arbeidshelse

Vi vet for lite om hvilke forhold ved arbeidet vårt som kan gi muskel- og skjelettplager og psykiske plager, og hva vi kan gjøre for å unngå det.
Fokus på god oppfølging av brukerne gjør at vi ikke tenker så mye på forhold i jobben som kan gi oss helseplager. Det kan for eksempel handle om hvordan høye emosjonelle krav, alenearbeid og fare for vold og trusler påvirker oss, eller hvordan det fysiske arbeidet påvirker kroppen på sikt.